Mennesket- en planteeter
Foto: SXC.hu

Mennesket- en planteeter

Nøkkelord: , 21. mars 2012 | Stein Hofve
Mennesket blir regnet som en alteter, men tennene våre er utformet som planteeternes tenner. Vi mangler rovdyrenes spisse hjørnetenner, mens de brede og flate jekslene våre er skapt for å knuse og male plantefiber.

[reklame] Også menneskets tarmsystem skiller seg radikalt fra kjøtteternes ved at tarmkanalen er betydelig lenger og skapt for å fordøye maten langsomt. Kjøtteterne har derimot en kort tarmkanal der maten passerer raskt, slik at ikke syren som dannes ved nedbrytning av kjøtt tas opp i kroppen.

Det kreves atskillig mer energi å fordøye kjøtt enn vegetarkost, og det merkes på aktivitetsnivået etter et måltid. Når mennesker spiser kjøtt vil det fordøyes like langsomt som plantekost, og frigjorte syrer tas opp i kroppen. Kroppen skiller vanskeligere ut syreoverskudd enn baseoverskudd. Syreoverskudd hopes opp i vevene og er sterkt medvirkende i utviklingen av revmatiske sykdommer, osteoporose, muskel- og leddplager. Ved mangelfull nedbrytning av kjøttproteiner kan peptider (proteinrester) trenge gjennom tarmveggen og ut i blod og lymfe, og kroppen vil da mobilisere sitt immunforsvar. Dette kan gi betennelser i tarmen samt hudreaksjoner som psoriasis og andre plager. Slike reaksjoner skjer sjelden eller aldri ved inntak av vegetabilske matvarer.

En stor del av jordens befolkning spiser hovedsakelig plantekost på grunn av kulturelle og religiøse tradisjoner eller fordi de ikke har råd til kjøtt, egg og melk. Enkelte religioner forbyr visse typer kjøtt; hinduer skal ikke spise kjøtt fra kyr, som anses for hellige vesener. Jøder og muslimer skal ikke spise svin, som de regner for et urent dyr. I svinekjøtt kan det finnes trikiner (parasitter), og det inneholder puriner som i menneskekroppen nedbrytes til urinsyre. Spiser man mer puriner enn man klarer å utskille fra kroppen kan det oppstå urinsyregikt (podagra). Svinekjøtt er derfor spesielt belastende for revmatikere og mennesker med leddsmerter.