– bare gode oppskrifter
[reklame] Menneskekroppen inneholder omkring 15-20 % protein, tilsvarende ca 12 kg i en normalvektig kropp på 70 kg. Proteiner er byggematerialet i alle vev, og det er proteindannelsen i cellene som bestemmer vevenes ulike funksjoner. Arvestoffet vårt består av proteiner, og proteiner utgjør også en rekke viktige enzymer, hormoner og signalstoffer i nervesystemet.
Protein som forbrennes gir 17 KJ (4,1 kcal) pr gram. Selv om proteiner gir det samme antall kalorier pr gram som karbohydrater, bidrar de mindre til kroppens samlede energibehov. Dette er fordi leverens nedbryting og nydanning av proteiner er energikrevende, og ¼ av energien fra proteinene i kosten går således med til disse prosessene. Proteiner er viktig for en effektiv forbrenning fordi de påvirker flere hormoner som glukagon og veksthormonet IGF-1 som gir metthetsfølelse og økt fettforbrenning.
Proteinmangel er årsak til alvorlige mangelsykdommer, og til forskjell fra fett og karbohydrater kan ikke proteiner lagres i kroppen i inaktiv form. Mennesket har derfor behov for en daglig proteintilførsel for å erstatte celler og vev som nedbrytes.
Kjemisk sammensetning: I likhet med karbohydrater og fett består proteiner av karbon, hydrogen og oksygen, men i tillegg inneholder de nitrogen (kjemisk tegn N, før kalt kvelstoff) og svovel (S).
Aminosyrer: Proteiner er sammensatt av aminosyrer som er koblet sammen til lange kjeder. Det finnes mer enn 100 000 forskjellige proteiner i kroppen, men bare ca. 20 ulike aminosyrer inngår i proteinene. De fleste kan produseres i kroppen, mens 9 er essensielle. De er livsnødvendige og kan ikke kan produseres i kroppen, men må tilføres gjennom kosten.
De essensielle aminosyrene er leucin, isoleucin, fenylalanin, tryptofan, metionin, treonin, lysin og valin. Spedbarn må dessuten ha histidin. Noen aminosyrer kan være essensielle i visse tilfeller. De vanligste aminosyrene som produseres i kroppen er alanin, cystein, tyrosin, arginin, glutamin, asparagin og prolin.
Aminosyrene kan danne kortere eller lengre proteinkjeder som kveiles sammen i ”nøster”. Rekkefølgen av aminosyrene i proteinmolekylet kalles dets primærstruktur, mens dets tredimensjonale oppbygning kalles proteinets tertiærstruktur. Etter deres tertiærstruktur kan proteinene inndeles i to grupper:
Globulære proteiner har kulelignende former. De fleste enzymene tilhører denne gruppen.
Fiberproteiner finnes i muskulatur, sener, bindevev, hud og hår. Kollagen som danner mye av bindevevet utgjør 1/3 av den totale proteinmengden i kroppen. Myosin i muskulaturen og keratin i hår, hud og negler er også fiberproteiner.
Ulike proteintyper:
Proteinmolekyler med under 50 aminosyrer kalles peptider, mens de største proteinene kan inneholde mer enn hundre tusen aminosyrer. Proteiner som bare består av aminosyrer kalles enkle proteiner, mens sammensatte proteiner også inneholder andre forbindelser. F. eks. inneholderglykoproteiner karbohydrat og lipoproteiner inneholder fettstoff.
Kilder:
NNR2004
Patrick Holford 2004
Natural Medicines Comprehensive Database