Er Stevia virkelig det «sunne» sukkeret?

Er Stevia virkelig det «sunne» sukkeret?

Nøkkelord: , , , , , , , 25. september 2012 | Stein Hofve
Søtstoffet “Stevia” (E 960 steviolglykosid) har endelig sluppet gjennom EØS-nåløyet og er nå godkjent som nytt tilsetningsstoff i Norge. Det betyr at man kan selge og kjøpe produkter som inneholder Stevia, som for eksempel bordsøtningsmiddelet NuStevia og sukkerfri brus og saft. Bør vi løpe og kjøpe?

[reklame]Stevia inneholder naturlige søtende stoffer fra planten Stevia rebaudiana bertoni, som har sin opprinnelse i Paraguay. Derfor betegnes den ofte som “naturlig”, i motsetning til de mest vanlige søtningsstoffene aspartam, cyklamat, sakkarin og sukralose som er kjemisk fremstilt. Stevia er 250-300 ganger søtere enn sukker, den bidrar verken med kalorier, blodsukkerstigning eller tannskader. Den har derfor fått mye skryt og oppmerksomhet i media, blant annet fra Diabetesforbundet fordi den ikke påvirker blodsukkeret.

Naturlig = sunt?
Det finnes allerede andre naturlig fremstilte søtningsstoffer, for eksempel sukkeralkoholene Xylitol, som finnes i bordsøtningsmiddelet Bjørkesøtt, og Erythritol, som finnes i bordsøtningsmiddelet Sukrin. Så hvorfor trengte vi egentlig å innføre et nytt søtstoff?

– Folk tenker vel at fordi Stevia er naturlig så er den også sunn. I tillegg så har den allerede vært brukt i utlandet i mange år, så folk tror at dette gir den et sikkerhetsstempel, sier Folkehelseinstituttets ekspert på tilsetningsstoffer, Trine Husøy.

– En av fordelene med Stevia er at den ikke gir en avførende effekt slik som sukkeralkoholene. Derfor er ikke sukkeralkoholene tillatt i drikkevarer, tilføyer Husøy.

Husøy er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Divisjon for Miljømedisin, samt ekspert i EFSA (EU’s mattryghetsorgan) og Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Hun forklarer at selv om Stevia er “naturlig” så betyr ikke det nødvendigvis at den er sunnere enn kjemisk fremstilte søtningsstoffer.

– Alt er kjemiske stoffer, også det naturlige. Begge består av kjemiske komponenter og forbindelser, forklarer Husøy.

– Det som skiller dem mest er at det er ofte vanskeligere å presisere hvilke komponenter et naturlige ekstrakt består av, og i hvilke mengder. I motsetning, vet vi nøyaktig hvordan et kjemisk fremstilt stoff er laget, slik at kjemiske fremstilte stoffer er lettere å kontrollere.

Stevia-planten inneholder en rekke forskjellig steviolglykosider, som varierer i mengde og sammensetning fra plante til plante. Stevia som tilsetningsstoff er et planteekstrakt som skal inneholde minst 95 prosent av de to steviolglykosidene Stevioside og Rebaudioside A, ellers regnes det som et annet stoff.

[faktaboks tittel=»Fakta om Stevia»]

  • Nytt tilsetningsstoff (E 960 steviolglykosid) godkjent i Norge 18. juni 2012.
  • Inneholder naturlig søtende steviolglykoksider som utvinnes fra planten Stevia rebaudiana bertoni.
  • Kommer opprinnelig fra Paraguay
  • Steviolglykoksider er 250-300 ganger søtere enn vanlig sukker.
  • Tørkede blader fra planten er 30-45 ganger søtere enn vanlig sukker.
  • Selve planten er ennå ikke tillatt å selge eller kjøpe i Norge, og er underlagt Mattilsynets forvaltningsområde for ny mat.

[/faktaboks]

Grenseverdiene vil trolig overskrides
Alle nye tilsetningsstoffer må gjennom de samme strenge sikkerhetskravene før de godkjennes i Norge, uavhengig om de er naturlige eller kjemisk fremstilt. Etter nøye vurderinger blir nye tilsetningsstoffer tildelt en “ADI”, det vil si et akseptabelt daglig inntak, og Stevia har en ADI på 4 mg per kg kroppsvekt. Sammenlignet med vårt mest brukte søtstoff Aspartam, som har en ADI på rundt 40 mg per kg kroppsvekt, er den akseptable mengden Stevia lavere. Det vil si at du kan få i deg mer Aspartam enn Stevia, uten grunn til helsebekymring.

– Et av problemene med bruken av Stevia er at enkelte grupper i befolkningen kan få i seg for mye i forhold til ADI. Det kan bli et problem, advarer Husøy.

Det er trolig fordi brus og drikkevarer er den største kilden til Stevia, og det er lett å få i seg store mengder til daglig. Norge ligger på verdenstoppen i forbruk av brus og saft, og grupper i befolkningen kan derfor stå i fare for å overskride ADI. Derfor er det satt maksimale bruksnivåer i brus og saft på 80 mg/l i ferdige, sukkerfrie drikkevarer eller drikkevarer med minst 30 % redusert energinivå.

– Vi trenger flere inntaksberegninger etter hvert som befolkningen begynner å innta disse produktene i hverdagskosten, konkluderer Husøy.